Designsystemet deres har kanskje en fullverdig knappekomponent med alle varianter. Men uten tydelige retningslinjer for hva som skal stå i knappen, kan den samme komponenten fremdeles skape ulik opplevelse og usikkerhet på tvers av produkter. Dette gjelder også andre faste komponenter som inneholder mikrotekster.

Mikrotekstene er en viktig del av grensesnittet og bør behandles som det de er: en del av brukeropplevelsen og designsystemet. Det handler ikke om å skrive langt, men å skrive presist, konsekvent og forståelig.

Uten retningslinjer oppstår det fort variasjon i språk og begrepsbruk – ikke nødvendigvis fordi produktteamene gjør feil, men fordi det ikke finnes en felles norm. Derfor er det viktig å ha gode retningslinjer på mikrotekster som typisk går igjen.

Eksempel på mikrotekster som man bør etablere retningslinjer for:

• “Logg inn” og “Innlogging” kan brukes om hverandre, men signaliserer ulikt. Den første er en handling, den andre er en tilstand eller en side.
• “Slett” og “Fjern” kan virke like, men oppfattes forskjellig. Slett kan føles endelig og risikabelt, mens fjern ofte oppleves som reverserbar.
• “Bekreft” og “Godkjenn” har ulik tyngde. Godkjenn signaliserer ofte en autoritet, f.eks. en leder eller en saksbehandler som skal godkjenne noe, mens bekreft er mer nøytral.

Eksempel på retningslinjer for mikrotekster

1. Bruk handlingsorientert språk

Knappetekster bør starte med et verb og beskrive hva som skjer. Det gjør valget tydelig for brukeren.

✅ Bruk disse: Logg inn, Opprett konto, Send inn skjema

❌ Unngå disse: Innlogging, Kontoopprettelse, Skjemainnsending

2. Vær konsekvent med begreper

Unngå å bruke flere ord for samme handling eller situasjon. Bruk alltid “Bekreft” i stedet for “Godta”, og lignende.

3. Tilpass til konteksten

Sørg for at ordvalget passer til situasjonen og brukerens rolle. Godkjenn bør ikke brukes hvis det ikke faktisk skjer en godkjenning.

4. Skriv med brukerens perspektiv