Å sette opp et designsystem er enkelt. Du tegner opp noen greier i Figma, implementerer noen greier i React, skriver litt om hvordan man burde bruke det, og vips så har du noe du med mye godvilje kan kalle et designsystem.

Å lage et designsystem som er levedyktig over tid, forvaltet på en bærekraftig måte, derimot – det er en skikkelig utfordring! En av de vanskeligste aspektene med å lage gode designsystemer, er nemlig å løse hvordan det skal forvaltes.

Denne artikkelen går ned i forskjellige måter å løse denne forvaltningen på, hva som er opp- og nedsidene med hver av dem, og kommer med en anbefaling rundt hva man burde velge.

Livssyklusen til et designsystem

Et designsystem er som mange andre produkter – det går gjennom forskjellige faser. I denne artikkelen går vi gjennom to av dem:

Oppstartsfasen

Starten til et designsystem er ofte en hektisk periode. Det er nemlig ganske mange ting som skal på plass på veldig kort tid. Noen eksempler er:

• Etablere kjerneprinsipper og design tokens for farge, spacing, typografi osv
• “Byggesteinkomponenter” som knapper, bokser, kort og bilder i både Figma og kode
• Dokumentasjon for alt fra bruk av komponenter til stil og tone
• Verktøykjeden som trengs for å dele kode, komponenter og dokumentasjon med andre i organisasjonen
• Skape initiell adopsjon rundt om i organisasjonen

Arbeidet gjøres ofte av en eller flere ildsjeler, og struktureres vanligvis som et prosjekt.

Forvaltningsfasen

Men det er når det mest grunnleggende er på plass, at det vanskelige virkelig starter. For hva skjer når man er i mål med “prosjektet” designsystem?

Det som typisk skjer i denne fasen er:

• Fokus på iterativ forbedring
• Optimalisering av arbeidsflyt, via tester og utrulling av endringer
• Kontinuerlige brukerstudier og feedback sessions med produktteamene
• Alt fra teknisk forvaltning til produksjon av nye komponenter og retningslinjer