Et designsystem bør være gjenbrukbart, generelt og treffe hele organisasjonen – uavhengig om det blir brukt for interne eller eksterne flater. Det betyr at man bør være svært tilbakeholden i forhold til hva som blir en del av designsystemet, og hva som kan implementeres enten som bruksmønstre eller i hvert produktteam.

Det at noe er gjenbrukbart, er ikke en god nok grunn til at det burde være en del av designsystemet. Det kan godt være en delt komponent, både designet og implementert på ett sted, men det å introdusere disse til designsystemet kan føre til en god del utfordringer:

<aside> 💡

Sjekklisten

Vi har laget en liten grei sjekkliste som man burde stille seg når når man vurderer en ny komponent inn i et designsystem. Den ser slik ut:

Om du kan sjekke av alle disse boksene, så kan man med trygghet ta denne komponenten inn i varmen.

</aside>


Noen notater fra faggruppemøte hvor vi diskuterte hva som burde inngå i et felles komponentbibliotek:

Hvor går grensen på hva som bør være lokale komponenter vs globale?