Et designsystem er i stor grad dokumentasjon. Man har nok et komponentbibliotek også, men den største verdien av et designsystem er i hvordan bruken av dette, samt ikoner, illustrasjoner og språk skal brukes når man bygger brukergrensesnitt. Det er i dokumentasjonen man kan forklare, gi kontekst og eksempler på hva som man bruker verktøykassa riktig.

Men dokumentasjonen kan ikke bare ligge i skuffen. Den må være levende, oppdateres hyppig, og være tilgjengelig når folk trenger den. Den bør være interaktiv, visuell og tilgjengelig for alle som skal bruke den, når de skal bruke den. Så hvordan kan man tilgjengeliggjøre dokumentasjonen på en måte som oppfyller alle disse kravene?

Før vi dykker ned i disse spørsmålene, er det viktig at vi utforsker et par av premissene som ligger bak.

Hva er det egentlig vi dokumenterer?

Dokumentasjonen til et designsystem kan dekke mye. De mest vanlige tematikkene er:

Dette er på ingen måte noen uttømmende liste. Forskjellige virksomheter vil ha forskjellige behover, og dette påvirker hva man ender opp med å dokumentere.

Det kan også være verdt å nevne at de aller fleste designsystemer starter med å kun adressere en brøkdel av disse tematikkene. Dokumentasjon bør skrives og lanseres steg for steg, og det er på ingen måte anbefalt å ha alt klart før man lanserer og begynner å hente innsikt over hvilken type dokumentasjon virksomheten faktisk har behov for.

Hvem er det vi dokumenterer for?

Et viktig prinsipp i produktutvikling er å fokusere på brukerne. For hvem er dokumentasjonen egentlig myntet på?

Kort forklart er det tre hovedgrupper av brukere du bør fokusere på:

Designere

Designere bruker ofte designsystem-dokumentasjonen til å sette seg inn i hvordan man lager grensesnitt som oppleves riktig i forhold til merkevaren de jobber med. Når de har blitt onboardet til hvordan komponentbiblioteket fungerer i Figma, er ofte spørsmålene de søker svar på ting som: